Tilbake til skolebenken

Som et ledd i at de videregående skolene i Rogaland fylkeskommune har bruk av digitale verktøy som et av satsingsområdene, er det satt i gang en kursrekke for å etterutdanne lærere. Det tilbys fire ulike moduler, som hver er på 15 studiepoeng.

Så da er jeg tilbake på skolebenken som nettstudent på modul 4. Det er en ny opplevelse, men veldig spennende. Synes det er veldig greit at studiet er lagt opp slik at vi får nye oppdrag en gang hver uke. Da får det an å tilpasse studiene til en ellers nokså tettpakket jobbhverdag.

På pensumlisten har vi blant annet noen artikler som vi finner på nettet, og dermed har jeg endelig anledning til å prøve ut Scrapbook. Dette er en utvidelse til nettleseren Firefox, som gjør det mulig å laste ned og lagre nettsider lokalt på harddisken. I tillegg kan jeg gule ut, legge til notater osv på de aktuelle nettsidene. Kjempekjekt verktøy som en del elever kan finne nyttig så lenge de ikke har nettilgang på eksamen.

Artikkelen jeg har jobbet med er Tim O'Reilly sin gjennomgang av hva som ligger i begrepet web 2.0. Så absolutt verdt å lese for de som ønsker å få en grundigere oversikt over emnet.

Et studium avsluttes selvsagt med en eksamen, og det er en blandet fornøyelse. Men kanskje jeg for en gangs skyld klarer å komme gjennom alt på pensumlista? Det er viktig å sette seg mål....


Bilde: Web
Hentet fra : http://www.flickr.com/photos/kurtxio/ / CC BY 2.0

Animasjon

Etter å ha lest en artikkel på NRKbeta om stopmotion-animasjon, tenkte jeg at dette må jeg prøve. Utstyrt med et webkamera, Macbook og gratisprogrammet FrameByFrame, startet jeg et lite produksjonsselskap på kjøkkenet. Det som er så fengende med dette konseptet, er at det går raskt å lage, slik at du kan beundre resultatet med en gang. Og det er forbløffende enkelt. Det eneste som trengs er en god idé....

Dette har jeg veldig lyst å sette elevene i gang med. Det blir et prosjekt i fire vg2-klasser, der de skal lage slike filmer i forbindelse med temaet folkediktning. Tror det kan bli spennende.

Da jeg var ferdig med den lille filmen jeg laget, satte jeg i gang med å legge til lyd, og andre effekter. Importerte filmen i iMovie, og brukte noen av lydene jeg fant der. I tillegg fant jeg lyder hos Soungle, som er en søkbar database med lydklipp til fri bruk. Og vips hadde jeg en fiks ferdig film. For å få filmen i et greit format, brukte jeg Media Converter til å konvertere til wmv. Kanskje det går greit å få til i iMovie, men den funksjonen fant jeg ikke....

Med tanke på at dette er min første produksjon, er jeg godt fornøyd:

Koalatrøbbel from Inger Hilde W. Ingebretsen on Vimeo.

Tilbakemelding på vurdering av tekst

Vi er godt inne i sesongen for tekstskriving i norsk. I år har jeg hatt som mål å være mye mer systematisk når det gjelder tilbakemeldinger til elevene. Og da tenker jeg ikke på kommentarer og rettinger i selve teksten, men hva som skal gjøres i forhold til den tilbakemeldingen elevene får. For det er nå en gang slik, at for å utvikle seg, så må man jobbe for å få det til. I tillegg er det viktig at elevene bevisstgjøres på at de faktisk skal vise sin kompetanse i forhold til ett eller flere mål i læreplanen.

Som vanlig bruker jeg Markin til retting, og denne gangen laget jeg sammen med Linn et vurderingsskjema som elevene fikk på forhånd. Dette skjemaet har vi laget etter klipp og lim-metoden. Lånt litt her og der og noe klarte vi å finne på selv. Vi har innsett at skjemaet nok må forbedres litt, men det er ikke hovedsaken her.

Jeg jobbet mye med å få Markin-knappene gode, slik at elevene skulle kunne bruke disse rettingene i etterkant. Mange av knappene har fått knyttet til seg fine nettressurser, som elevene kan ha god nytte av. Ikke alle elevene syntes det var noe stas, en bemerket blant annet at det ikke var nødvendig å få en nettressurs når det bare var to av den aktuelle feiltypen i teksten. Som kommentar fikk eleven en kort oppsummering, og kopi av vurderingsskjemaet der det aktuelle nivået var utgulet, etter mønster av det Marita presenterer i dette blogginnlegget. Poenget her, er at elevene skal kunne se hva som er neste steg, og hva de må jobbe med for å kunne komme seg videre.

Da elevene fikk tilbake teksten, måtte de svare på en undersøkelse på It's learning om tilbakemeldingen. Dette ble gjort i tre vg2-klasser, som alle hadde fått samme oppgave knyttet til emnet globalisering. Tilsammen var det 60 av elevene i de tre vg 2-klassene som leverte svar på undersøkelsen.

Elevene skulle blant annet svare på om de syntes oppgaven ga dem mulighet til å vise sin kompetanse innenfor det aktuelle kompetansemålet. På dette spørsmålet svarte 35 at de mente oppgaven ga dem mulighet til å vise kompetanse. Elleve av elevene syntes derimot at oppgaven ikke ga dem denne muligheten. Av de siste 14, svarte åtte "både ja og nei". De resterende mente at oppgaven var for vanskelig. At bare litt over halvparten av elevene syntes oppgaven ga dem muligheter til å vise sin kompetanse, synes jeg var nedslående. Så her må vi i tenkeboksen.

Et annet spørsmål elevene fikk, var om de syntes tilbakemeldingen ga en tilfredsstillende begrunnelse for vurderingen (karakteren). Her var resultatet noe mer oppløftende. Hele 45 av de 60 elevene var fornøyd, og bare fem svarte at tilbakemeldingen ikke var tilfredsstillende. Av de ti siste var det noen som ikke hadde svart, eller de skriver at de ikke forstår spørsmålet. I tillegg er det noen som mener at tilbakemeldingen er for streng eller urettferdig. Men alt i alt tyder dette på at rettesystemet fungerer bra, og det er jeg godt fornøyd med.

I tillegg til disse spørsmålene måtte elevene skrive en del mer konkret om hvilke tilbakemeldinger de hadde fått, og hva de ønsket å jobbe med fram mot neste tekstskriving. Vi har tenkt å bruke denne undersøkelsen som utgangspunkt for fagsamtalen dette semesteret, slik at vi kan gi hver enkelt elev konkrete råd om hvordan de skal jobbe i tiden framover.


Bilde: "Questions" hentet fra http://www.flickr.com/photos/42788859@N00/318947873

Tekstskriving og Edmodo

Det finnes så mange webtjenester jeg har lyst til å prøve ut sammen med elevene mine, men jeg rekker ikke så mange. Med den siste debatten om pc i skolen (greit oppsummert av Frøydis Hamre på bloggen Kjemikerens utvikling), friskt i minne, er jeg i likhet med de fleste veldig opptatt av at pc-bruken skal ha en funksjon. Men noen eksperiment må man jo kunne tillate seg, og denne uken testet jeg ut noen grunnleggende funksjoner i et verktøy kalt Edmodo.

Edmodo er en mikrobloggingstjeneste spesielt designet for lærere og elever. Tjenesten er gratis, men i følge Edmodos blogg vil det etter hvert komme et premium-program som man må betale for. Grunnpakken skal fortsatt være gratis.

For å komme i gang, må man ha en konto, og jeg har opprettet en lærerkonto. Klikk på bildet under for en leselig versjon, og legg merke til at jeg er blitt mrs. Ingebretsen. Liker den autoriteten det gir meg.







I dag hadde elevene mine i vg3 tekstskriving. De fikk sitte hjemme å skrive, men avtalen var at jeg ville være tilgjengelig på Edmondo i et bestemt tidsrom. Jeg hadde på forhånd opprettet en gruppe med klassens navn, og alle elevene hadde meldt seg inn i gruppen. Det gjør de ved å velge student når de logger seg inn første gang. For å logge seg på, må de oppgi gruppens kode. Den finner læreren på sin side. Og på den måten er det opprettet et lukket rom der læreren kan kommunisere med elevene en og en, eller til hele gruppen. Elevene kan sende private meldinger til læreren eller legge spørsmål åpent i gruppa. Åpne spørsmål kan alle svare på, men elevene kan ikke sende private meldinger til hverandre.

Som lærer har du blant annet legge ut oppgaver, lenker, embedde video, og sende elevene filer. Enten til enkeltelever eller til hele gruppa. I tillegg kan du lage avstemninger som elevene må svare på.









Da tekstskrivingen startet, logget de som hadde spørsmål seg på. Dette fungerte veldig bra, og elevene hjalp også hverandre med å svare på spørsmål om tekster de skulle lese og skrive om. Det finnes muligheter for diskusjoner også i It's learning, men brukergrensesnittet er helt annerledes og etter min mening bedre i Edmodo. Her kan jeg enkelt lage ulike grupper, og så melder elevene seg på. Veldig smart. Jeg surret litt da jeg skulle følge med på både private meldinger og gruppemeldinger. Skulle ønske det var et slags kolonnesystem for dette, men da jeg fikk dreisen på det fungerte det fint.

Tror jeg kommer til å bruke dette mer framover, særlig i forbindelse med tekstskrivinger, men også i forbindelse med gruppearbeid. Da kan jeg opprette grupper som jeg kan følge med i, og jeg kan enkelt sende ulike ressurser og beskjeder til hele gruppa veldig enkelt.

Skjermvideo og Markin

Rett før sommerferien kjøpte min avdelingsleder inn lisenser til Markin, til de lærerne som ønsker å bruke dette retteprogrammet. Jeg har brukt programmet lenge, og skrev et innlegg på bloggen om den nye versjonen av Markin tidligere i år. Når nå flere av mine kolleger har fått programmet, tenkte jeg at noen kanskje kunne trenge en liten innføring som starthjelp. Dermed har jeg nå prøvd meg som instruktør i to skjermvideoer som tar for seg de grunnleggende funksjonene i Markin. Jeg er litt usikker på hvor nyttige disse filmene er, men jeg tror det kan være en fordel med litt bakgrunnskunnskap før jeg eventuelt setter i gang kursing. Kanskje det ikke er nødvendig å legge opp til kurs hvis mange nok klarer å sette seg inn i sakene selv. Kurs kan være bra det, men når alt kommer til alt så lærer man veldig mye av å være en aktiv bruker av et sånt program som Markin.

Det som er fordelen med en skjermvideo er at du kan stoppe opp, høre ting om igjen, og bruke den tiden du trenger. Og så kan du se videoen akkurat når du har behov for det, du trenger ikke vente til kurset kommer, eller til en velvillig kollega har tid til å hjelpe deg.

Hvorvidt mine instruksjonsvideoer er til nytte, er en helt annen sak. Det var noe mer plundrete enn jeg hadde tenkt, særlig siden jeg ikke fant noen pausemuligheter i Screenflow mens jeg drev med opptak. Selv om jeg hadde manus klart, ble det ikke alltid like lurt det jeg sa, og begge videoene er veldig preget av at jeg snakker, snakker, snakker. Og så må jeg ikke vimse sånn med musepekeren. Noen ganger svinger jeg sånn med musepekeren at man kan bli helt svimmel. Da jeg skulle lage del to av serien, gikk det noe bedre. Hadde tenkt mer over hva jeg gjorde med pekeren, slik at jeg kunne zoome på det jeg ville vise.

Jeg synes slike instruksjonsvideoer skal være korte. Sånn rundt 3-4 minutter passer meg utmerket. Det fikk jeg selvsagt ikke til med alt det jeg bare måtte få sagt. Så de jeg laget ble på omkring 5-6 minutter. Med andre ord må jeg jobbe med å fatte meg i korthet (hvis det i det hele tatt er mulig for en norsklektor......).

Nederst i innlegget har jeg lagt filmene, bruk dem hvis dere finner dem nyttige.

Tilleggskommentar:

Kvaliteten på videoene som jeg nå har flyttet til slutt i dette innlegget, er ikke så veldig god, antakelig komprimeres de vel mye, i tillegg til at jeg ikke har hatt stort nok skjermbilde da jeg tok opp filmen. Etter tips fra Marita i kommentarfeltet, og Leif på Twitter, har jeg lagt filmene i Dropbox og oppgitt lenkene under. Her blir kvaliteten mye bedre:

Film Markin del 1

Film Markin del 2

Komme i gang med Markin del 1 from Inger Hilde W. Ingebretsen on Vimeo.

Komme i gang med Markin del 2 from Inger Hilde W. Ingebretsen on Vimeo.

Standpunktkarakterer og sommerferie

Avslutningen på dette skoleåret var mer hektisk enn jeg hadde ventet. Jeg må snart lære at etter påskeferien er det jammen ikke mye man får tid til i vg3. Men både elevene og jeg kom oss sånn noenlunde velberget gjennom både skriftlig og muntlig eksamen i norsk. Noen ble nok litt skuffet over resultatet på skriftlig, mens andre var rimelig godt fornøyd.

Det har vært uventet vrient å sette standpunktkarakterer i år. Året var godt planlagt, alle vurderingssituasjonene satt opp på årsplanen, og alt var i boks. Og selvsagt hadde jeg drøftet dette med elevene og gjort dem oppmerksomme på hvilket grunnlag karakterene skulle settes. I grunnen syntes jeg selv at jeg var riktig så flink..... Men så ble det ikke så greit likevel. Mye av grunnen til dette er det som så fint heter sluttvurdering i vurderingsforskriften til Opplæringsloven. Sluttvurderingen skal si noe om elevens kompetanse ved opplæringens avslutning. Med andre ord så er en standpunktarakter en sluttvurdering. Mange elever forstår dette slik at den siste vurderingssituasjonen de har, skal være den som danner grunnlaget for standpunktkarakteren. Dette er ikke helt riktig, slik det også framgår av Utdanningsdirektoratets presisering av den omtalte vurderingsforskriften. Én prøve eller vurderingssituasjon er ikke nok som grunnlag for en standpunktkarakter. I mange fag opereres det med mer omfattende årsprøver der elevene blir prøvd i mange kompetansemål. Vet ikke om jeg synes dette er den beste løsningen for å måle elevens sluttkompetanse, og i fag som eksempelvis norsk, er det heller ikke så enkelt å få til en prøve av denne sorten.

Til høsten vurderer jeg å innføre mappevurdering. Dette vil gi et grundig bilde av elevens samlede faglige kompetanse, og dermed blir det mye tydeligere for elevene hva som utgjør deres sluttkompetanse.


Men nå er det på tide å hvile lærerhodet litt. Nyte at jeg ikke trenger å bekymre meg for rettebunker, og la mac-en hvile noen dager og uker innimellom. Og som vanlig vet jeg at jeg mot slutten av sommerferien gleder jeg meg til å ta fatt på et nytt skoleår. For det er en givende og spennende jobb å være lærer.

Bilde: Seeing You
Fra: http://www.flickr.com/photos/77555797@N00/133217415

Jeg vil, jeg vil...

Da står jeg med beina midt plantet i skoleårets innspurt. Med en haug rettebunker og uten tid til det jeg så gjerne vil ha gjort. Tør ikke regne på hvor mye tid jeg faktisk bruker på tekstretting slik som lektor Laastad har gjort, men at det tar uforholdsmessig mye tid, er sikkert. Og jeg er nokså sikker på at jeg har krav på overtidsbetaling hvis jeg er nøye med timetellingen.

Og med dette perspektivet som utgangspunkt, er jeg i gang med planleggingen for neste år. Ikke noe konkret planlegging, foreløpig kretser tankene omkring hvor mye bedre jeg skal bli på alt til neste år. Hvor systematisk undervisningen skal bli, hvor gode tilbakemeldinger elevene skal få, osv. osv..... skoleåret 2009-2010 skal det bli ordentlig sveis på. Elevene kan bare glede seg.

Nå kan jeg jo ikke ta tak i alt, så jeg må finne noe å konsentrere meg om. Og det jeg ønsker å jobbe mer med neste skoleår, er vurdering og bruk av pc i klasserommet. Når det gjelder vurdering, så vil jeg gjerne trekke elevene mye mer med i dette arbeidet. Det har noe med å få et eierforhold til sin egen læringprosess. Og vite mer konkret hva som må til for å komme videre.

Bruk av pc i klasserommet opptar meg naturlig nok, og her er det mange utfordringer i skolen. Det er sagt og skrevet mye om pc i skolen. Mange lærere er bekymret for at læreboka skal bli borte, og forleggerforeningen frykter at digitale læremidler vil begrense mangfoldet av læremidler i skolen. Nå er det mulig jeg har litt tungt for det, men jeg er ikke med på det resonnementet som presenteres av leder og nesteleder i Forleggerforeningens Læremiddelutvalg i et innlegg i Aftenposten. Er det bedre at en skole velger å kjøpe inn et sett med lærebøker i et fag enn at de velger NDLA? Ingen av delene gir spesielt stort mangfold. Som lærer ønsker jeg å ha valgmuligheter, ikke å måtte velge en av delene.

Læremidler er en side av debatten knyttet til pc i skolen, men det er mange flere interessante aspekt ved diskusjonen. Mange lærere føler seg lite komfortable med den nye situasjonen i skolen. For dem er pc-en et forstyrrende element, og den beste måten å bli kvitt problemet på, er å nekte elevene å bruke dem. Det kan være fornuftig å ha læringsøkter uten pc. Men det er ikke godt nok å definere pc som et uønsket hjelpemiddel, og lukke øynene for en digital verden som dagens ungdommer bruker mye tid på.

Den siste tiden har flere elever kommet på banen i pc-diskusjonen, og det er inspirerende å vite at ungdommene har klare og fornuftige meninger om dette. Et mye omtalt blogginnlegg er CingTs innlegg om pc i skolen. Elevstemmene har glimret med sitt fravær i lang tid når det gjelder dette, og derfor er det viktig at de får være med i diskusjonen om noe som faktisk gjelder dem. I etterkant av sitt blogginnlegg, laget CingT et forslag til et nytt fag i skolen, et nettfag. Dette ble ivrig diskutert på Twitter med taggen #nettfaget. Og forslaget har absolutt noe for seg. Her var det både elevenes og lærernes kompetanse som var i fokus, i tillegg til innhold osv.

I forlengelsen av dette ønsker jeg meg mer fokus på hvordan IKT-undervisningen kan bli mer systematisk og inngå naturlig i de ulike fagene. Slik situasjonen er i dag, er det lærerens interesse for IKT som er styrende for hva elevene lærer om nettvett, kildebruk på nett, digitale verktøy, publisering på nett osv. Og dette på tross av at digital kompetanse er en av de grunnleggende ferdighetene i skolen.

Nei, neste år skal bli bra. Har endelig kommet i gang med å lese Henning Fjørtofts bok Effektiv planlegging og vurdering. Mange gode tanker her, og jeg reagerer på at boken får en avvisende og kort omtale på Utdanningsnytt.no. Bruken av rubrikker som vurderingsverktøy vil på ingen måte ødelegge for spontaniteten og evnen til å gripe dagen slik det hevdes på nettstedet. Det blir også skrevet at rubrikker vil føre til instrumentell kunnskapsoverføring mellom lærer og elev. Her skyter anmelderen lang over mål. Poenget i boka er slik jeg ser det, er akkurat det motsatte. Fokuset på konkretisering av tilbakemeldinger og gode framovermeldinger, er ikke ensbetydende med å gjøre læringen instrumentell. Anmelderen bruker også plass på å formidle at Fjørtoft ikke har lang erfaring i skoleverket, ei heller med det verktøyet han presenterer. Dette oppfatter jeg nedlatende. Det kan ikke være slik at lang skoleerfaring er det eneste saliggjørende når det gjelder å være nytenkende.

Jeg har stor tro på rubrikker som vurderingsverktøy . Flere har blogget om dette, blant annet Kjemikeren, og det er spennende å lese hva slags erfaringer andre har med verktøyet.

Og snart er det sommer.....


Bilde fra FlickrCC: Making it to the top